and

Spreading of news about effective, low-cost healing immun treatment for cancer patients.

At the time of the death of Thea Marie Astrup, Thema Publishing was on a stage of planning, and Thea Marie was intended for a central task in the information work that was planned. At that time we were unilaterally targeting to educate both the population and our politicians about new cancer research with the potential for major improvements in our cancer care.
At the foundation of the publishing house we knew that Thea Maries death was caused by
the medicine she had got to alleviate chronic pain. The autopsy revealed that between one and three weeks after she started taking the prescribed psychotropic drugs she went into a suicidal psychosis within approximately a day before her life ended with her taking the 100 tablets she had got of a medicine that is so toxic that she had got enough to kill herself several times.

Today, after eight months in public, an open letter to Norway's Minister of Health has been displayed for 5 % of Norway's Facebook users. After Facebook's calculations, this corresponds to three quarters of the targeted audience we have chosen. Still the letter receive a significant number of new readers and regular followers of the Facebook page and our Norwegian website www.themaforlag.no.

On the website themaforlag.com we have translated the most important articles into English. Several are under translation, but we will not publish the mentionned letter internationally as this is a personal issue to a Norwegian top politician that we hope to get personal in speech when we think we are approaching our goal - that will occur when daily visits new readers and followers sinks.

Both Norwegian and English blog will now be focusing on our original one essentially, the introduction of a Norwegian-designed, immune therapy of cancer patients.
This naturally, low-cost treatment was first tested in 1984 by my namesake, Are Thoresen, who are not related, but that has gradually become a close acquaintance after I got an serious cancer diagnosis in 2007 and visited his clinic. Just a few weeks after I started on his treatment I was free of symptoms and therefore rejected the planned treatment: radiation, surgery and chemotherapy.
More information will shortly follow, either by Are Thoresen himself or the undersigned.

Finn Thoresen

Thema Publishing House has, in agreement with Are Thoresen, given me the assignment to examine whether Are Thoresen method with control of the 5 elements is treatment practiced abroad and with what kind of results
It's about answering a few simple questions.
That does not mean that the answers must be simple, but as detailed that you feel is necessary to give a full answer.
Those of you who have previously responded to Thoresens questions about possible changes in the results of treatment are kindly asked also to participate in this survey. The investigation results could be decisive for how to carry out the investigation of this method in Norwegian hospitals, and we are dependent of getting a representative number of responses.

For security reasons, we will not create an interactive connection. Therefore, we ask that the questions be answered in a separate email, directly or in attached text file. You need not enter your questions, just enter which number the answers belongs to.

The responses sent to assistant professor Elisabeth.Astrup@hiof.no. The address is at Oestfold University College with the highest possible security level - referred to here in case anyone would describe a case that theoretically would be recognizable.
When the word "patient" is used it applies both animals and humans. You who solely is treating animals are as important as those who treat people or both - such as Are Thoresen.

Those of you who need a documentation of E. Astrups qualifications and employment can first send a request by e-mail that will be answer from her employer.

The questions:

1. When did you start using Are Thoresen method with control of the 5 elements method?

2. Approximately how many Patients have you treated?

3. What results have been Achieved?

4. Include informationabout if the patient has Received other treatments, and How appropriate the patients Consider the value of this method's efficacy against other treatments. *

5. Have you detected any tendency of change(s) in the Patients response to treatment of cancer with Are Thoresen method with control of the 5 elements.

6. If yes: Please describe the changes in detail, and approximately When The change first was registered?

If there is uncertainty about this, for example, Because you have not dealt with many, you can still answer example about year 2000/2001 (Randomly Chosen year).

1. If yes two Question 4.: Have you made any changes in the method of treatment - and if so, how and with what results.

You can RESPOND in acupuncture academic terms that Thoresen can "translate" for me - because of my naturalmedical background.

Sincerely
Elisabet Astrup
Ass. Proffesor, Hoegskolen i Oestfold

and

Spreading of news about effective, low-cost healing immun treatment for cancer patients.

At the time of the death of Thea Marie Astrup, Thema Publishing was on a stage of planning, and Thea Marie was intended for a central task in the information work that was planned. At that time we were unilaterally targeting to educate both the population and our politicians about new cancer research with the potential for major improvements in our cancer care.
At the foundation of the publishing house we knew that Thea Maries death was caused by
the medicine she had got to alleviate chronic pain. The autopsy revealed that between one and three weeks after she started taking the prescribed psychotropic drugs she went into a suicidal psychosis within approximately a day before her life ended with her taking the 100 tablets she had got of a medicine that is so toxic that she had got enough to kill herself several times.

Today, after eight months in public, an open letter to Norway's Minister of Health has been displayed for 5 % of Norway's Facebook users. After Facebook's calculations, this corresponds to three quarters of the targeted audience we have chosen. Still the letter receive a significant number of new readers and regular followers of the Facebook page and our Norwegian website www.themaforlag.no.

On the website themaforlag.com we have translated the most important articles into English. Several are under translation, but we will not publish the mentionned letter internationally as this is a personal issue to a Norwegian top politician that we hope to get personal in speech when we think we are approaching our goal - that will occur when daily visits new readers and followers sinks.

Both Norwegian and English blog will now be focusing on our original one essentially, the introduction of a Norwegian-designed, immune therapy of cancer patients.
This naturally, low-cost treatment was first tested in 1984 by my namesake, Are Thoresen, who are not related, but that has gradually become a close acquaintance after I got an serious cancer diagnosis in 2007 and visited his clinic. Just a few weeks after I started on his treatment I was free of symptoms and therefore rejected the planned treatment: radiation, surgery and chemotherapy.
More information will shortly follow, either by Are Thoresen himself or the undersigned.

Finn Thoresen

Below the Next Picture you will find links to prvious texst in Our blog

See also:
Books published
Buy books

Artikkel av Finn Thoresen

Som ansvarlig redaktør for denne web-siden og utgivelsen av TheMa Forlags første to bøker om norsk, effektiv kreftbehandling, krever begrepet kreftbehandling i denne sammenheng en presisering: Omtalte behandling styrker eller gjenoppretter kreftpasienters medfødte forsvar mot kreftsykdom. Den er ikke rettet mot sykdommens symptomer og krever derfor ingen autorisasjon i Norge og en lang rekke andre land.
Behandlingen kan kombineres med tradisjonell sykehusbehandling etter gitte forutsetninger: spesielt at behandling enten bør skje før cellegiftbehandling, eller etter, da slik behandling virker motsatt ved å svekke immunforsvaret.
Alternativt kan det gis akupunkturbehandling som demper bivirkningene av cellegiftbehandlingen – slik det eksempelvis er praktisert på Sykehuset i Vestfold fra 2010.

Hvis behandlingen tas umiddelbart etter at sykehus har gitt en entydig diagnose - som er nødvendig av hensyn til hvilken del av vårt immunforsvar som behandlingen skal styrke - er det gode muligheter for at sykdommen viser tilbakegang allerede ved første biopsi. Det gjorde den i mitt tilfelle og medførte at jeg satt helsenedbrytende cellegift og en risikofylt operasjon på vent.
At vi har et differensiert immunforsvar knyttet til hvor i kroppen og hvilke organer som skal beskyttes, oppdaget Are Thoresen for mer enn 30 år siden og er en avgjørende faktor for at hans forsøk med behandling av hunder og hester umiddelbart ga revolusjonerende resultater.
Vårt differensierte immunforsvar er nylig oppdaget også innenfor autorisert medisin og er dokumentert ved publiserte studier.

Sykehusbehandling ble aldri nødvendig på grunn av tilbakefall, men to år etter diagnosen ønsket jeg å fjerne restene av svulsten fordi den forstyrret blodforsyningen og ga meg invalidiserende hemorroider. At mitt ønske ble avvist og hva det forårsaket er et kapittel for seg (i bok to). Det er i strid med lovgivernes intensjoner, og som det derfor er ønskelig fra min side at myndighetene ser nærmere på.
Å rette klager til Helseklagenemda viser i praksis at når helsevesenet skal granske seg selv er det ikke tilfredsstillende i forhold til den allmene rettsoppfatning og befolkningens rettssikkerhet. Dette er også rådet fra en rådgiver i den norske Pasientforeningen, som mente at min sak isteden burde etterforsket av en nøytral instans. Mitt forslag er ikke politiet, men Riksrevisjonen, da mitt tilfelle ikke er unntaket, men er en bekreftelse på regelen: at det som for meg endte som ren mishandling og varig invalidisering skyldes en generell instruks. Dette ble bekreftet i november 2009 av en overlege på Radiumhospitalets gastrokirurgiske avdeling. Han ble innkalt til et møte om saken av daværende leder for Sosialmedisinske avdeling på Radiumhospitalet, Øyvind Kavlie.
Overlegen var på dette romslige kontoret og med Kavlies referat av hva som hadde skjedd ikke så overlegen lenger. Han beklaget å ha gitt meg medisinfaglig helt gale opplysninger - gitt i den hensikt å skremme meg til å la meg behandle. Han beskyttet seg ved å vise til at han "jo bare hadde gjort det han og kollegaene hadde fått instruks om". Slike unnskyldninger gjelder ikke etter at Nürnberg-prosessene etter siste verdenskrig fastslo prinsippet om selvstendig skyld og ansvar på alle stadier av beslutningspyramiden dersom det handler om å forbryte seg mot andre mennesker.
Detaljer om hva dette handler om fører for langt å referere her, men er viet mange sider i begge bøkene.

Selv hadde jeg aldri tatt noen sykehusbehandling hvis ikke jeg hadde blitt tvunget til det. Ikke av ovennevnte gastrokirurg, som ikke oppnådde å skremme meg til operasjonsbordet. Det måtte benyttes en annen og mye kraftigere metode til - en kombinasjon av trussel og ultimatum. Det skjedde kort tid etter at en PET CT definitivt friskmeldte meg, nesten et år etter diagnosen og diverse andre friskmeldinger ved biopsier, MR- og CT-bilder og min egen opplevelse av å ha fått tilbake normal fordøyelse, livsmot og stort overskudd. Det skjedde samme dag som jeg fikk beskjed om den utrolig "rene" PET-CT-en ved at "noen" på Radiumhospitalet (som alltid har overoppsyn med den behandling som gis av kreftavdelinger på andre sykehus) instruerte min onkolog, Wenche Gustafson i å fremlegge følgende ultimatum for meg: Enten måtte jeg gå med på en type behandling som ble foreslått, eller miste muligheten til å følge med på svulsten via sykehusenes normalt jevnlige kontroller.
Altså: Fordi jeg var blitt frisk av en behandling utenfor sykehus, ble jeg nå i realiteten tvunget til å bli behandlet - "tvunget" fordi det ville vært umulig å komme hjem til min fremdeles akupunkturskeptiske kone, som selv har tretti års fartstid innenfor en ensidig naturvitenskapelig forståelseshorisont, å fortelle at jeg hadde valgt bort kontroll med utviklingen.
Å gi meg kreftbehandling var dessuten stikk i strid med de vedtatte forutsetningene for å kunne gi kreftbehandling, som krever at det foreligger aktiv diagnostisert kreftsykdom, som hovedregel via biopsier. Noe jeg dessverre ikke var klar over dengang.

Dette var starten på et drama som jeg har valgt å offentliggjøre i bind II, og hvor representanter for lovgivere og helsemyndigheter raskt vil kunne få den nødvendige dokumentasjon fra pasientjournalen ved å kontakte meg på finn@themaforlag.no og be om leveringsbekreftelse. Dette fordi kommunikasjon ved våre epostadresser, tilhørende oss som har noen vesentlig rolle i dette prosjektet - enten ved forskning, forlag, bøker og politisk aktivitet - er overvåket og noen ganger også manipulert, tydeligvis i den hensikt å skape negativ kommunikasjon. Denne nye formen for splitt og hersk-metoden viste seg tidligere svært effektiv - frem til jeg oppdaget hva som foregikk, og som jeg hermed ber om offentlig hjelp til å få slutt på.

Snowden-saken er i media, så vidt jeg kan se, utelukkende fokusert på politikk, statshemmeligheter osv., mens industrispionase gjennom google-søk metoder, kan gi effektiv overvåkning for eksempelvis å hindre at effektiv kreftbehandling sprer seg til sykehus og reduserer eller fjerner det enorme "markedet" som snart halvparten av verdens kreftsyke representerer. Det har også vært tilfeller av at eposter er sendt av andre enn meg fra min epostadresse til kjente kreftforskere bl.a. Johan Moan og Jan Mæhlen.
Både fordi ikke alle spor har blitt fjernet raskt nok, og jeg to ganger har sittet og sett at en hacker har klippet og limt i min epost - som straks ble fjernet da jeg selv ble aktiv på Outlook.

De som har lest seg gjennom nettstedet vil spesielt i denne artikkelen finne noen gjentakelser og overlapping av tidligere beskrivelser. Det skyldes at denne artikkelen er tenkt som en helhetlig beskrivelse da de den er stilet til muligens vil gå direkte til denne fra menyen og her vil finne en gjennomgang av noen av de viktistes sakene som spesielt angår dem selv - hvis de da har tillit til vårt motiv og ambisjoner: både å vise et behov for endring av kreftomsorgen og hvor enkelt og besparende - i penger og menneskeliv - det kan være.

Som beskrevet i Mer om bokutgivelsene har vi: forlaget og tre politikere, to på Stortinget og en regionalt plassert - f.o.m. august 2013 suksessivt orientert våre øverste helsemyndigheter: Stortinget v/Helse- og Omsorgskomiteen og Helsedepartementet v/Helseminister Bent Høye, om både svakheter ved dagens kreftomsorg og om det forbedringspotensialet som er kartlagt gjennom 8 års helhetsstudium av det store og kompliserte fagfeltet som kreftsykdommene representerer. "Helhetsstudium" i betydningen forsøk på å etablere et så fullstendig oversiktsbilde som mulig, og hvor bare utvalgte emner er undersøkt på et detaljert og medisinfaglig kompetent nivå. I og med manglende grunnleggende medisinsk skolering har oversiktsbildet dannet seg ved utstrakt fagkyndig hjelp og av en rekke høyt kvalifiserte forskeres publikasjoner. Kanskje aller viktigst var det at min egen sykdom ga mulighet for en tilnærmet fullstendig erfaring med hvordan vår kreftomsorg er organisert og fungerer på tilnærmet alle nivåer.

Her siteres fra Enda mer om bokutgivelsene angående at beslutningsudyktighet på høyt nivå i forvaltningen kan være årsak til at "varsleren", den ikke-kommersielle 1. utgaven av *Har kreftens gåte en løsning" bøkene ikke har ført til noen beslutning utover at det skrives et brev fra et litt lavere nivå. Saken det varsles om er den siste av de fire gangene Are Thoresens forskning saboteres som er dokumentert "fra dag til dag" i bind II av den kommersielle utgaven av boken - som altså ble to bøker.

"Det må tilføyes at Høgskolen i Telemark ikke hadde noen rolle i obstruksjonen av hundeforsøket og mastergradsstudiet til Margit Buen. Imidlertid er Helsedepartementet ved Helseminister Bent Høye og medlemmene i Stortingets Helse- og Omsorgskomite gjort kjent med bl.a. dette forholdet. Blant flere erfarne politikere har Høyes partifelle, Svein Flåtten, overlevert dem en ikke-kommersiell 1. utgave av "Har kreftens gåte en løsning".
Et svarbrev fra Helsedepartementet røper så langt ingen vilje til å undersøke denne og flere dokumenterte "uregelmessigheter" fra høyt nivå i forvaltningen av vår kreftomsorg.

"Et mulig svar på det naturlige spørsmålet "Men hvorfor det, da?" på at Helseministeren m.fl. velger å se en annen vei, kan være at den hjelpesløsheten leder for Spesialisthelsetjenesten, Cathrine Dammen, i departementet uttrykker i svarbrevet - se Svar til Bent Høye v/Helsedepartementet v/Cathrine Dammen - er indikasjon på en enda sterkere hemming av beslutningsdyktigheten på høyeste nivå, hos ministeren selv. Dette skyldes en uklar mixtur av tradisjon/uskrevne lover og skrevne regler, og det er først når media utfordrer toppnivået i departement og regjering at unntaket fra nevnte regler oppstår - i de fleste tilfeller ved at politikere og byråkrater sammen må "ned på Jorda" der hvor de befinner seg som utfører det som "noen" har bestemt. "Noen" er sjelden Storting og Regjering og i dette tilfellet noe som må klarlegges for at handling, forandring/forvandling av vår kreftomsorg skal kunne skje."

Den øredøvende taushet som Are Thoresen har erfart gjennom tretti års forsøk på å formidle sin oppdagelse og kliniske resultater til de relevante faginstansene i Norge, har nå erfarne politikere også fått erfare. Den samme "festningsmur" av - i hvert fall tilsynelatende - interesseløs null-respons fra kollegaer både fra samme parti og fra gode kollegaer gjennom et langt politikerliv har konkret stengt fylkespolitiker Ivar Ramberg ute fra dialog om kreftproblemet med hans egne partifeller på Stortinget og i Helse- og Omsorgskomiteen.
Fra Ivars og vår side er politisk nivå og farge uten interesse. Det eneste som betyr noe er at dette informasjonsarbeidet likevel på sikt kan føre frem til at det etableres en åpenhet om denne problematikken:
Massedøden og sivilisasjonstrussel nr. 1 etter over femti års kontinuerlig vekst, og med kvalifisert prognose fra Kreftregisterets ledende statistiker, Bjørn Møller, som i sin doktoravhandling peker nådeløst på en bratt og stigende kurve mot langsom, lidelsesfull utslettelse av befolkningen.
Lik det eller ikke, men dette er et statistisk faktum - hvis ingen tar på alvor de muligheter for kursendring som er gitt ved fremforsket kunnskap om hvordan denne utviklingen kan radikalt forbedres.
At vi går mot utslettelse virker antakelig urealistisk dramatisk for mange lesere, men det kan skyldes at denne velkjente prognosen for fagmiljøet er underkommunisert både til politikerne og befolkningen for øvrig. Selv vet jeg hvilket puslespill som måtte legges, og hvilken indre omkoding som måtte til for å erkjenne at vi blir grunnleggende desinformert om noe av det mest livsviktig for mennesker i en kreftrammet sivilisasjon å vite sannheten om - mye mer livsviktig informasjon enn det er plass for på et nettsted.
Derfor bøkene, og derfor ble kunnskapen først formidlet - ved varsleren, bøkene - til den delen av våre beslutningstakere som pr. i dag finansierer fortjenesten til de store medisingigantene og deres eiere.

De dystre fremtidsutsiktene hadde jeg ikke brydd meg med å referere, hvis ikke det var for den langsomme, ja, mangeårige vantro oppvåkningen min til å måtte innse at hundrevis av millioner mennesker på kloden vår har vært ofre for de "kreftene": Institusjonene, organisasjonene, industriene og personene med både vilje og makt til å la status quo, den jevnt stigende kreftpandemien, få utvikle seg i fred for den veldokumenterte kunnskapen om hva som raskt og effektivt kan stanse dette marerittet for så mange.

Det er to forhold som har medført en kollektiv tro på at kreftindustriens forskning virkelig har lykkes med å bremse dødeligheten. Det ene er Kreftregisterets årvisse statistikker - hvor statistikkene merket "Dødelighet", de som tilsynelatende beskriver en betydelig forbedring av dødeligheten gjennom de siste 50 år - er grovt misvisende (mer om dette nedenfor).
Det andre er at det er utviklet helbredende medisiner for flere av de minst utbredte kreftformene. Et lite påaktet faktum er at denne tilsynelatende betydelige fremgangen, bare er «tilsynelatende» - hvis en ser på tallene for samtlige kreftformer under ett. Denne oppdagelsen ga meg en intuisjon om å forlate det medisinske perspektivet på kreftsyndromet og for et øyeblikk betrakte det fra en kjølig, økonomisk synsvinkel. Det som da viste seg er at fremgangen i helbredelsen av de lite utbredte kreftformen bare i ubetydelig grad har bremset en enorm utvidelse de siste femti år i det som jeg i dette økonomiske perspektivet ga betegnelsen "kreftmarkedet».

Den kolossale veksten som kreftindustrien har hatt på disse årene skyldes kombinasjonen av at stadig flere får en kreftdiagnose og at omsetningen av stadig mer avanserte og kostbare livsforlengende medisiner naturlig nok har økt i takt med økningen i levetid – før pasientene dør, i tilnærmet samme grad som før alle disse medisinene kom på markedet.
Medisinsk betraktet gir dette misforholdet - at kreftindustrien bare har utviklet signifikant helbredende medisin for de mest kompliserte og minst forekommende kreftformene – ingen mening. Økonomisk betraktet gir det ikke bare mening, men fremstår som en nærmest genial plan - konstruert av/for de få menneskene som styrer sine imperier etter helt andre målsettingene enn vårt nasjonale helsevesen. Ved å beholde den økonomiske synsvinkelen fremsto den tilsynelatende ulogiske suksessen med kun marginale kreftformer nå som en logisk og særdeles vellykket overordnet del av markedsføring av all kreftmedisin.

Det skjedde også noe omtrent samtidig som fremskyndet den urovekkende innsikten: Både min oppdagelse av 50 års fusk med kreftstatistikkene, og det at jeg samtidig, fra omkring 2009, fra sidelinjen kunne observere hva som skjedde med den nye kunnskapen om D-vitaminets forebyggende og helbredende effekt på kreft - det sementerte for godt mine nye innsikter.
Etter at jeg selv hadde måttet lage de korrekte statistikkene for dødeligheten av kreft - det ligger nemlig kun villedende tall under overskriften "Dødelighet" på Kreftregisterets nettsider - kunne jeg konstatere at den eneste reelle fremgangen i de store kreftsykdommenes dødelighet, har kommet i tiden etter masseutvandringen mot store doser D-vitamin - les: eksplosjonen etter tusenårsskiftet i syden reisene om vinteren. Denne første og eneste signifikante bedringen har slått til slik all uavhengig forskning på D-vitamin har forutsatt - f.o.m. den omfattende studien på sammenhengen mellom brystkreft og D-vitaminmangel (jf. skjørbuk og C-vitamin) i USA (Nebraska) og Canada v/Creighton Univerity ble offentliggjort i 2007.
For ordens skyld: Enhver som betviler beskrivelsen min angående "korrekte og misvisende statistikker", kan studere tallene og metoden jeg har brukt i «Har kreftens gåte en løsning» bind II. Metoden er i korthet å sammenholde data for antall kreftdiagnoser med data over dødsfall med kreft som oppgitt dødsårsak på dødsattesten. Dette må til slutt korrigeres for økning i befolkningen i den aktuelle tidsperioden.

Allerede samme år som den revolusjonerende Nebraska-studien ble offentliggjort, forutsatte kyndige journalister m.fl. i USA hvordan amerikansk medisinindustri ville dysse ned slik kreftmarkedskrympende kunnskap. Det ble også hevdet at
• patentsøknad(er) på ny kreftmedisin inneholdende bl.a. D-vitamin i de riktige, store dosene var underveis, at
• det ville bli generelt advart mot slike store doser og
• innført reduksjoner i D-vitamintilskudd i sentrale matvarer, slik at de
• helsefremmende doseringene ville bli monopolisert og priset som annen patentert kreftmedisin. I dag er vi halvveis i denne dystre forutsigelsen - som vi får håpe viser seg å ha vært en prognose som ikke har latt seg gjennomføre og at Norge kan være det første landet som følger den uavhengige forskningen og endelig snur utviklingen i kreftomsorgen entydig mot pasientenes velferd og overlevelse.

Den gang, i 2007, leste jeg dette som mindre interessante konspirasjonsprognoser, men et par år senere måtte jeg langsomt innse realiteten i disse prognosene, da jeg ved selvsyn konstaterte at sann informasjon om D-vitamin ble fjernet fra Kreftforeningens, Rikshospitalets og andre relevante institusjoners nettsider og publikasjoner, for deretter å bli erstattet med ubetydelige og tendensiøse studier som sådde usikkerhet om de første revolusjonerende studiene.
I følge vår mann i dette forskningsfellesskapet, Radiumhospitalets Johan Moan, finnes det ingen vitenskapelig gyldige argumenter for å betvile at de store studiene er gjennomført etter høyeste vitenskapelige standard - spesielt fordi disse er gjennomført av uavhengige forskningsinstanser uten finansiering fra industrien.
"Tokakksforskningssyndromet" om igjen, tenker jeg i dag, bare med litt andre fortegn. Mens tobakksindustriens forskning i stor stil "motbeviste" den uavhengige forskningens konklusjoner om sammenhengenen mellom røyking og lungekreft, har kjemisk industris "liksom-forskning" de siste årene funnet ut at den doseringen som må til for å forebygge og helbrede kreft er helsefarlig (?!). Alle som kjenner til eksempelvis at de store dosene D-vitamin som utearbeidende utsettes for (fiskere, bønder m.fl.) overhodet ikke gir dem noen skader, selv om de får så mye som 50 ganger nåværende anbefalt dose gjennom soleksponering. Tvert imot er de statistisk sett sunnere og langt mindre rammet av kreft - inklusive hudkreft (!) - enn den innearbeidende befolkningen. Rikshospitalet har også, i tiden før D-vitamin brått ble farlig, publisert et stort forskningsmateriale som viser mindre forekomst i befolkninger jo nærmere de lever ekvator - altså jo større doser D-vitamin de utsettes for.
Aner vi omrisset av en forbrytelse her, av en helt annen dimensjon enn helsearbeidere som tilbyr kreftsyke ikke-autorisert kreftmedisin?

Min kilde til kvaliteten på studiene av D-vitamin vs kreft er Norges fremste kreftforsker gjennom en mannsalder, Johan Moan - professor i fysikk på Universitetet i Oslo og leder for avdelingen for strålingsbiologi ved Radiumhospitalet. Med sin gruppe av forskere er han en sentral deltaker i et av de største internasjonale nettverkene innenfor uavhengig kreftforskning.
Også Johan Moans stemme i offentligheten har stilnet. Etter den omtalte studien i 2007 var han ofte å høre på P2's "Sånn er livet" - nå "Ekko" - og holdt oss P2 lyttere oppdatert på hva det internasjonale forskernettverket hadde av konklusjoner og som ble offentliggjort i en rekke fagartikler.
Da Moan skrev et resyme av disse artiklene til *Tidsskrift for Den Norske Legeforening, i den hensikt å gi norske leger informasjon de kunne formidle til sine pasienter - ble han refusert.
Jeg snakket med Moan like etter at dette var skjedd og han var hørbart sint og frustrert og "forsto ingenting". Da jeg svarte at jeg trodde jeg forsto og forklarte ham den sannsynlige årsaken, var det tydelig at slike tanker var nye for ham.
Vi ble enige om å fortsette dialogen på mail, men jeg fikk aldri svar etter å ha sendt ham noe av mitt halvferdige materiale, bl.a. om ham selv. Etter samtalen med Moan i 2011 fikk jeg heller ikke svar fra andre forskere jeg hadde innledet dialog med, ikke engang fra min onkolog, som jeg i bøkene beskriver som en av årsakene til at jeg kom gjennom forsøk på å målbinde meg også. Heldigvis hadde Wenche Gustafson rukket å godkjenne alt i mitt manus som vedrørte sykdomsforløpet, pasientjournalene mine og sykehusene - før hun uten varsel flyttet fra SIV (Sykehuset i Vestfold) til Drammen og ikke lenger besvarte mine henvendelser på e-post eller telefon?

Hvis dette hadde vært et enkelt tilfelle, hadde det ikke vært noe å skrive om. Men heller ingen andre av kreftforskerne jeg skriver om, og som jeg har mye forskningsinformasjon fra, har etter samtalen med Moan besvart mine henvendelser eller kommentert manus jeg har sendt dem.
Er de redde? har jeg spurt meg selv noen ganger, inntil jeg tilfeldigvis i vår besluttet å gjennomgå alt jeg har sendt dem, og jeg ville skrive ut mailene slik at jeg ikke kunne bebreides for å referere til dels sterke utsagn i bøkene uten å få det godkjent av dem som ble referert. Det viste seg da at det ikke lenger finnes en eneste mail til Gustafson, Moan, Jan Mæhlen og forskerkollegaer i sendt boksen min.
Kan forklaringen være at disse e-postene er konfiskert av noen som setter seg over dere Lovgivere og Helsemyndigheter?

Så mye om dette, da jeg ser at all den negative oppmerksomheten viet Are Thoresen, meg selv og de jeg kommuniserer med på e-post og telefon, er et sikkert tegn på at vi fra medisinindustriens side er ansett som kompetente i forhold til å initiere en betydelig krymping av kreftmarkedet.
Hvordan klarer de å få norske kreftforskere og helsebyråkrater til å tro det motsatte? Og til å hjelpe seg med å motarbeide andre forskere som kunne revolusjonert norsk kreftomsorg - og gjort den tilnærmet gratis sammenlignet med i dag?

Resten av artikkelen er viet min kommunikasjon med Radiumhospitalet angående videreutvikling/utprøving av Are Thoresens behandlingsmetode.

I 2007 skrev jeg et langt brev om den helbredende behandlingen som hadde fjernet eller uskadeliggjort alle farlige kreftceller i den mandarinstore svulsten min. Det ble gjort allerede før jeg hadde fått time på Radiumhospitalet for å fjerne den. Brevet ble lest av leder for avd. for internundervisningen, Moya Berli - en av, om ikke den av norske krefteksperter som har et mest fullstendig bilde av verdens autoriserte kreftforskning.
Etter å ha vurdert min beskrivelse, ba Moya Berli om et møte for å ta opp hvordan informasjonen best kunne ivaretas og eventuelt bli gransket av Radiumhospitalets forskere. Konklusjonen ble at Berli refererte brevet for avtroppende direktør, Jan Vincent Johannessen, som i sin tur instruerte forskningsleder Steinar Aamdal å foreta en kvalifisert undersøkelse av de forskningsresultatene som ble fremlagt av molekylærbiolog, Sergio Manzetti. Se artiklene Thoresen/Manzettis forskningsbro og Er kreftens gåte løst?.
Jan Vincent Johannessen sto bokstavelig talt på farten til USA for et sabbatsår før nye arbeidsoppgaver, da han ga sin muligens siste instruks som sykehusets øverste leder.
Deretter skjedde det ingenting, og da Aamdal ikke besvarte mine henvendelser på e-post og via telefonbeskjeder, tok jeg igjen kontakt med Moya Berli. Hun fortalte da at hun hadde fått beskjed om å avbryte all kontakt med meg. Hun sa hun ikke kunne si noe mer om dette, men hun lovte å følge opp Jan Vincent Johannessens instruks til Steinar Aamdal.
På tross av at Berli lyktes med å besørge at forskningsavdelingens to best kvalifiserte molekylærbiologer tilslutt fikk oppdraget å granske forskningsresultatene - og de konkluderte med at de nyoppdagede peptidene hadde den oppgitte effekten på kreftceller - den eneste formuleringen jeg lyktes å få skriftlig bekreftet, to år etter mitt brev - så avviste Aamdal enhver kontakt med meg. Det vil si: med unntak av et møte han ikke kunne avlyse fordi han ikke var klar over at det ville finne sted før jeg sto i døren. Det var nemlig blitt avtalt og loggført av hans imøtekommende sekretær. Da hun forsto mitt problem med manglende kontakt, førte hun meg inn blant Aamdals pasienter neste gang han i egenskap av lege (i tillegg til forskningsleder) hadde vakt på poliklinikken.
Detaljer om møtet og Aamdals avvisning av videre kontakt - på tross av forskernes konklusjon - er også referert i boken.

Åpent brev til Helseminister Bent Høye
og
Hva er forbrytelsene og hvem er lovbryterne?
og
Hjem

Join us and Write book !

Vi vil formidle erfaringer som dere ønsker delt med andre i en bok om alle sider ved bruk av antidepressiva, både for depressive lidelser og andre helseproblemer. Løser de problemene? Løser de ikke problemene? Eller skaper de nye problemer?

Thea Marie på Vatnehaug, ovenfor barndomshjemmet på Namløs, Østerøya - utenfor Sandefjord

I dag, ved stiftelsen av forlaget og i tiden før denne dialogsiden blir tatt i bruk - er det en åpen bok - nesten - med blanke sider som venter på sine forfattere.
"Nesten", fordi det er skrevet et

Innledningskapittel

skrevet av pappan, som får være selvforklarende slik at leserne kan få en best mulig faktabakgrunn for invitasjonen og årsaken til at Thema Forlag ble født.

Første kapittel

Se også Bli med å skriv bok!

I god vitenskapelig tradisjon ønsker vi å reflektere et mest mulig autentisk bilde av de erfaringene dere ønsker å dele med offentligheten. Det innebærer at ingen som ønsker å bidra vil bli utelatt. Ingen beskrivelse eller mening basert på erfaring vil bli sensurert med mindre tekstene utfordrer forlagets redaktøransvar i forhold til ikke å overskride grensene for ytringsfriheten. Vi må også forbeholde oss rett til en redigering av hensyn til lesbarhet og størrelse på bidragene.
Vatnehaug og treet - uten Thea Marie

Thema Publishing is an ideal, non-commercial organization, formally under the foundation Robin H. and funded by Thema Memorial Fund. This was established by the family of Thea Marie Astrup after she was one of the many young victims in Norway of "drug-induced deaths' on 31 January 2015.

From both her parents Thea Marie had inherited a strong will to make conditions better for seriously ill people. What she had developed herself was the ability to serve her fellowmen, and only few months before her sudden death we had planned to start a publishing house together in order to publish books about the potential for improvement in our public health care. We should start with publishing two books written by her father, Finn Thoresen (not in family or related to the discoverer of the healing method described in the books, Are Thoresen) which is about how to reverse the fast growing cancer threat against our civilization.

As you can see from our menu and articles TheMa Publishing has two main objectives:
In addition to convince our health Authorities of the necessity to conduct a scientific investigation on humans of Are Thoresen very successful, cheap and simple treatment of cancer - our second goal is through public education about the exponentially increasing statistics of drug-induced deaths, to initiate strong pressures on our Drug Control Authority (Legemiddelverket) to establish a much more restrictive practice for prescribing antidepressant that is either death defying, especially for young people, or have severe and often permanent disabling side effects.
• The cancer treatment is based on natural operation for self-healing and the human body's control mechanism for controlling the growth and shaping of the body and its functions, and • the method to bring the increasing deaths by cause in unpredictable and fatal chemical transformations of the patients awareness and personality back to zero, is a) Only to allow prescribing the most dangerous antidepressants by specialists
b) Treatment only established together with care in specialized units in hospitals, and
c) A general description for GPs not to prescribe the less dangerous and at best only symptom calming psykopharmaka but instead either use proven therapies or refer the patient to a specialist.

A significant comment on the second issue is to remind and announce the recent years of revelations that the apparent positive effects of the testing of medicines for mental problems and disorders, largely is caused of falsification of results. The last major study of this issue concludes that this not only applies to psykopharmaka but for as much as in the order of 50% of all recent and approved drugs.

Already two years before we published two books (in English translation in one volume) about the scandalous conditions in the world's cancer care and reassuring proven alternatives to existing therapy, we worked in silence in order to establish a dialogue with our political and health policy makers; Ministry of Health, the Ministrys extended arm, Directorate of Health, and above all: Prime Minister Office, which took our well-documented information,
inter alia scandalous conditions in our Public Health cheating with statistical materials with the utmost seriousness
This is about gross disinformation to the public, including the media and our surpreme political organs, parliament and government.
It is the government agency, Kretfregisteret, (in english: Cancer Registry) that have conveyed false statistics regarding alleged improvements in cancer meant death - a deception Krefregisteret has "inherited" from the corresponding US agency (no names here, but readers might easily find out)

TheMa Publishing will straddle more about what we have achieved by this method, versus battle through the media - in the next blog entries before Easter. And there will be more information about scandalous conditions in the world's cancer care and reassuring proven alternatives to existing treatments,

The post below, from the opening av the English web-site (www.themaforlag.com) will stay a little longer before it is moved to the Archive - hwich will have links at the end of this post.

Death and birth: The begginning of a journey from Norway to the rest of the world

and

Spreading of news about effective, low-cost healing immun treatment for cancer patients.

At the time of the death of Thea Marie Astrup, Thema Publishing was on a stage of planning, and Thea Marie was intended for a central task in the information work that was planned. At that time we were unilaterally targeting to educate both the population and our politicians about new cancer research with the potential for major improvements in our cancer care.
At the foundation of the publishing house we knew that Thea Maries death was caused by
the medicine she had got to alleviate chronic pain. The autopsy revealed that between one and three weeks after she started taking the prescribed psychotropic drugs she went into a suicidal psychosis within approximately a day before her life ended with her taking the 100 tablets she had got of a medicine that is so toxic that she had got enough to kill herself several times.

Today, after eight months in public, an open letter to Norway's Minister of Health has been displayed for 5 % of Norway's Facebook users. After Facebook's calculations, this corresponds to three quarters of the targeted audience we have chosen. Still the letter receive a significant number of new readers and regular followers of the Facebook page and our Norwegian website www.themaforlag.no.

On the website themaforlag.com we have translated the most important articles into English. Several are under translation, but we will not publish the mentionned letter internationally as this is a personal issue to a Norwegian top politician that we hope to get personal in speech when we think we are approaching our goal - that will occur when daily visits new readers and followers sinks.

Both Norwegian and English blog will now be focusing on our original one essentially, the introduction of a Norwegian-designed, immune therapy of cancer patients.
This naturally, low-cost treatment was first tested in 1984 by my namesake, Are Thoresen, who are not related, but that has gradually become a close acquaintance after I got an serious cancer diagnosis in 2007 and visited his clinic. Just a few weeks after I started on his treatment I was free of symptoms and therefore rejected the planned treatment: radiation, surgery and chemotherapy.
More information will shortly follow, either by Are Thoresen himself or the undersigned.

Finn Thoresen

Below the Next Picture you will find links to prvious texst in Our blog

See also:
Books published
Buy books

Blog Archive:

2016
Blog 19th of September
Death and birth:The begginning of a journey from Norway to the rest of the world, and
Spreading of news about effective, low-cost healing immun treatment for cancer patients.

2017

Blog 14th of March

I kapitlet «Gåten og løsningen» i bind I formidles den a-ha opplevelsen som overbeviste forfatteren om at Are Thoresen hadde funnet det svaret alle har ventet på i minst tre generasjoner - på selve kreftens gåte.

Noen år senere, da et helhetsbilde hadde fått fastere konturer, snudde han problemstillingen trill rundt og så den slik en i eldre tider så løsningen på slike spørsmål i krystallkuler. Der så han de godt skjulte årsakene (for dem uten krystallkule) til at kreft gjennom de siste generasjonene har fremstått som mer gåtefull enn alle andre alvorlige sykdommer som hadde nådd stor utbredelse i verden.
Den første, enkle forklaringen på dannelsen av begrepet "kreftens gåte", er at alle de andre store helsetruslene vi har stått overfor var både vitenskapelig forklart og mer eller mindre bekjempet - i hvert fall i den rike delen av verden. Hvorfor det ikke var funnet noen helbredende behandling for kreft var heller ikke lenger en gåte for forfatteren.
Han oppsummerer:

"Problemstillingen "gåte eller ikke gåte" gikk i oppløsning da det kort før bokutgivelsen med den nåværende tittelen ble funnet en siste avgjørende bit i puslespillet:
Som med krystallkuler eller intuisjoner flest kan den vanskelig bevises, men jeg fikk en klar forståelse av at kreftssyndromet er bevisst underlagt en form for moderne mytologi hvor "gåte-perspektivet" er en overordnet fellesnevner for den sementering all mytologi ender opp i.
De som forvalter myten om den uløselige gåten har ingen interesse av å forandre status quo: Et enormt og bratt voksende marked for kjemisk medikamentering og høyteknologisk nukleær strålingsapparatur, begge deler paradoksalt nok i seg selv kreftfremkallende. De er kreftfremkallende i en grad som gjør at onkologer og stråle-leger gir pasientene doser tett opp til det nivået som er beregnet utfra gjennomsnittsmenneskets tålegrense - for ikke å få ny kreftsykdom på senere tidspunkt av selve strålebehandlingen.

Kilden til denne informasjonen er en nukleærmedisiner som tidligere har vært ansatt ved Radiumhospitalet. Som gjennomført i bøkene navngis ikke personer som enten kan få problemer for å ha "sladret" om det det ikke er meningen at befolkningen skal få vite noe om, eller de jeg omtaler entydig negativt og som ikke har fått anledning til å uttale seg i manus.
De forskerne som selv har stått frem i offentligheten og "talt Roma midt imot" er navngitt.

Enkelt forklart har mer enn hundre års forskning satt seg som mål å bekjempe kreftsykdommenes symptomer uten noe gjennombrudd. Denne retningen på forskningen har en forskergruppe fra Oxford nylig funnet årsaken til hvorfor ikke har lykkes - og hvorfor den sannsynligvis aldri kan gi oss løsning på noen eventuell kreftgåte. Dette handler om kreftcellenes genetiske endringer som forsvar i en aggressiv behandlingssituasjon. Angrep på symptomene fører bare til at de forandrer seg og blir enda farligere. Hvordan ble forklart på en internasjonal kreftkonferanse i Lørenskog, 2. april 2014:
Etter en høytidelig åpning av vår Helseminister, forklarte gruppens leder, Dr. Bass Hassan, så godt som hele "kreft-Norge" hvordan kreftcellenes natur alltid sikrer dem et hestehodes forsprang på angriperne: forskerne og onkologene. Etter angrep med cellegift fremviser kreftcelle-naturen en slags supervariant av det som skjer i mikrobenes genetikk, den vi fra før kjenner når den gjør bakterier og virus resistente mot antibiotika.
Hvorfor og hvordan mislykkes med symptombekjempelsen er altså heller ikke lenger noen gåte!

Da Are Thoresen på 80-tallet snudde seg og så motsatt vei av all kjent kreftforskning (vel og merke dengang), mot årsaken til at kreft oppstår, var det på bakgrunn av at hovedelementet i dette årsakskomplekset for lengst var klarlagt, men underlig nok ikke forfulgt av noen forskning av betydning. "Underlig nok" ble snart ikke så underlig lenger - etter å ha sett i krystallkulen en gang til. Der lå svaret på hvorfor det i industriens forskningsinstitusjoner (de som finansieres av medisinprodusentene) har vært viet tilnærmet liten eller ingen oppmerksomhet mot at de dødbringende symptomene oppstår som følge av at de som blir syke har et sterkt svekket forsvar mot de mutasjonene som utvikler seg videre til svulster og metastaser - hvis ikke de stoppes ved en styrkelse av det naturlige forsvaret.
Ingen gåte her heller.

At Thoresen satset på en strategi som kan restaurere vårt naturgitte forsvar ble en selvfølgelig fortsettelse. Og den ga da også umiddelbart resultater ved at første forsøk (!), på en hund med en stor utvendig svulst i hodet, fjernet svulsten i løpet av en måned.
Etter 30 års videre forskning i denne retningen har metoden blitt differensiert slik at tilsvarende resultater oppnås for de fleste kreftformene på dyr og mennesker. Hvis dette arbeidet intensiveres med bare en liten andel av de ressursene Norge har til rådighet, uavhengig av oppdrag for farmasøytisk industri, ser jeg for meg en kort vei frem mot at det bare er spesielt vanskelige enkelttilfeller som ikke kan helbredes på en naturlig og langt fra gåtefull måte.**
Det har heller aldri vært noen gåte eller mysterium at det er bedre å samarbeide med naturen enn å motarbeide den - at fredelig utvikling av organiske fellesskap er en bedre måte å møte utfordringer på enn krig.

Da jeg fortsatte å se i den krystallkulen som visualiserer intuisjon, ble det krystallklart at de samme som har sitt levebrød, og vel så det, ved enten å forske på eller selge produktene av forskningen, ikke ønsker å forske i den riktige retningen - den som nærmest over natten vil frata dem levebrødet."

Les mer om dette nedenfor, i andre artikler om kreft og omtaler av våre to første bokutgivelser. At det kjente fenomenet "bukken og havresekken" er viet stor oppmerksomhet fra vår side, skyldes at industriens interesser, som er diamentralt motsatte av vårt helsevesens og ikke minst - kreftpasientenes - interesser, har vært en pågående "varslet" katastrofe i mer enn en mannsalder.
"Varslet" i betydningen at det er ganske mange, med samme kunnskap som jeg har tilegnet meg over noen år, som visste, som vet ... ... Men om noen innenfor den autoriserte kreftomsorgen har forsøkt å fremstå som varslere så er det interne rutiner, utviklet gjennom generasjoner - beskrevet og dokumentert i bind II - som gjør det umulig for dem å komme noen vei med sitt budskap. TheMa Forlags forhåpning er at spredning av den kunnskap som er dokumentert i bøkene vil endre på dette, og at det snart blir flere enn de som har stukket hodet frem, for hugg, som kan stå frem uten frykt for nye hugg - beskyttet av våre øverste myndigheter.
Se Til lovgivere og helsemyndigheter

Det hører også med til helhetsbildet at uavhengige forsker-team - til forskjell fra oppdragsforskning betalt av industrien - i de siste årene har drevet omfattende forskning med det samme utgangspunktet som Thoresen - ved studium av denne delen av immunforsvaret og peptidenes rolle i det.
Når heller ikke dette har ført til noen enkel løsning, kan det muligens forklares med et annet feilspor: At denne forskningen prøver å konstruere seg frem til peptider som igangsetter immunforsvaret, noe som har vist seg som et sisyfos-arbeid. Flere forskere er av den oppfatning at selv små individuelle forskjeller på kreftcellenes genetikk fra person til person, kan tyde på at det må etableres tilsvarende forskjeller på medisinen for hvert syke individ. Dette vil i så fall øke utfordringen dramatisk, og Dr. Ben Hassan kunne også fortelle at ingen legemiddelprodusenter har villet støtte deres forskning. Om det skyldes de betydelige kostnadene eller at slik medisinen vil være helbredende og føre til en betydelig reduksjon i markedet er ikke nødvendig å spekulere over så lenge fortsatt utvikling av stadig flere livsforlengende medisiner er det som mest effektivt øker «kreftmarkedet» og styrker bunnlinjen i regnskapene deres.

Av annen forskning med tildels samme utgangspunkt som Are Thoresen er det norske selskapet Targovax verd å nevne. Se også artikkel i Teknisk Ukeblad 8 mars 2015:
http://www.tu.no/industri/2015/03/08/jakten-pa-kreftkuren-her-er-norske-forskere-helt-i-front.
Når heller ikke denne biokjemiske forskningen har ført til noen enkel løsning, kan det muligens forklares med et annet feilspor: Det er lett å tenke seg at feilsporet handler om at denne industrielle forskningen forsøker å konstruere seg frem til peptider som igangsetter immunforsvaret, noe som har vist seg som et sisyfos-arbeid. Flere forskere har de siste par tiår kommet frem til at selv små individuelle forskjeller på kreftcellenes genetikk fra person til person, kan tyde på at det må etableres tilsvarende forskjeller på medisinen for hvert eneste syke individ. Dette vil i så fall øke utfordringen dramatisk, og ovennevnte Dr. Ben Hassan kunne også fortelle at ingen legemiddelprodusenter har villet støtte deres forskning. Om det skyldes de astronomiske kostnadene en ser for seg ved en slik individuelt tilpasset medisin eller at slik medisinen vil være helbredende og føre til en betydelig reduksjon i markedet, er ikke nødvendig å spekulere over så lenge det er fortsatt utvikling av stadig flere livsforlengende medisiner som mest effektivt øker «kreftmarkedet» og styrker bunnlinjen i regnskapene deres.

Når Tergovax og flere av de forskerteam som forsker på immunterapi beskrives å være «helt i front" og med nye, revolusjonerende fremskritt, er dette altså 30 år etter at Are Thoresen valgte som utgangspunkt for sin forskningen å helbrede kreft etter mønster av slik vårt immunforsvar gjør det. Eller rettere: ikke ved å kopiere vårt naturgitte immunforsvar mot kreft, men restaurere og reetablere det. Istedenfor å konstruere peptider i tusentall for om mulig å finne den/de rette - selve nålen i høystakken - stimulerer akupunkturmetoden kroppen til å gjenoppta eller øke produksjonen av de peptidene som naturen selv har skapt gjennom evolusjonen, og som med naturens selvfølgelige presisjon tilpasser forsvaret etter den til enhver tid rådende kreftformenes genetikk.

Igjen er det den industrielle forskningens ståsted og retning som er problemet: Å stå "utenfor" og skulle prøve, feile og prøve igjen - for å finne akkurat riktige og virksomme peptider, er ulidelig tidkrevende sammenlignet med å stimulere den konstruktøren som befinner seg innenfor huden. Den som straks hun er "på bena" igjen gjenopptar dannelsen av de perfekte og individuelt tilpassede peptidene som er triggere (utløsere) av den helbredende prosessen. Den prosessen som Thoresen og Sergio Manzetti har utforsket og til slutt lyktes å finne virkningsmekanismene til.
Beskrevet i artikkelen Thoresen/Manzettis forskningsbro

Thoresens/Manzettis forskning befinner seg innenfor, selv om blodet tas ut for analyser. Dette er analyser som ikke har med helbredelsen å gjøre, men kun med dokumentasjon av hvordan metoden
virker slik at helsemyndighetene nå kan få (dette er en gave fra Thoresen/Manzetti til verdens kreftsyke - peptidene er utlagt på nettet) et vitenskapelig grunnlag for videre utprøving.
Skal det konkurreres om offentlige forskningsmidler fremover er argumentasjon vår og konklusjonen - basert på enkel logikk - at naturen er bedre på konstruksjon av de «riktige» peptidene til understøttelse av det enkelte menneskets immunforsvar enn noe menneskeskapt laboratorium.

Tilbake til
Kreft: Forebygging og behandling
Thoresen/Manzettis forskningsbro
Hjem
og frem til
Til lovgivere og helsemyndigheter

Den mest uavhengige, vitenskapelig kvalifiserte dokumentasjon av den norsk-utviklede behandlingmetoden så langt kom etter at Are Thoresens forskningsinnsats også ble kjent i Canada. Det ble fulgt av en invitasjon til Canadian Oriental Medical Symphosium 6 - 9 mars, 2008 for at leger som benytter akupunktur i pasientbehandling skulle få en innføring i metoden. Tre år senere, i 2011, nr.1, publiserte fagfelle-tidsskriftet Medical Acupuncture, artikkelen ”Cancer and the Hidden Tradition: Is There a Role for Acupuncture Beyond Adjunctive?”
Artikkelen er skrevet av en av deltakerne på seminaret, Michael T. Greenwood, MD, BCHIR, FCFB, CAFCI, FAAMA (Medical Doctor + +).
http://www.paradoxpublishing.com/assets/files/publications/articles/aama/vol-23-1-cancer.pdf

Hvorfor er ikke metoden først utprøvd av leger og onkologer (kreftspesialister) i Norge? vil nok mange lesere spørre seg. Det korte svaret er at Thoresen er en av de mange foregangsmenn som ikke har blitt profet i eget land. Det lange er beskrevet i bøkene "Har kreftens gåte en løsning" Bind I og II.

Broen mellom øst og vest

Da uavhengig forskning viste seg ikke å være mulig i Norge, inngikk Are Thoresen ved tusenårsskiftet et forskningssamarbeid med molekylærbiolog Sergio Manzetti. Manzetti fikk den utfordrende oppgaven med å "oversette" den målbare effekten av akupunkturbehandling av en kreftpasient - og bygge broen som forbinder østlig medisinsk analyse og teknikk med vestens mikrobiologiske naturvitenskap.
At effekten av akupunktur er målbar - ved nydannelse av en rekke forskjellige peptider i blodet - hadde Thoresen sett vitenskapelig dokumentert ved publisering av et grensesprengende italiensk forskningsprosjekt. Thoresens intensjon og utfordringen for Manzetti var å bygge videre på denne forskningen i håpet om å finne "triggeren(e)" som aktiverer vårt naturgitte men stadig oftere nedkjørte forsvar mot de skadelige mutasjonene som leder til kreftsykdom.

Størrelsen på portrettet av Sergio Manzetti, som han ba oss hente fra Google (hvis vi absolutt ville ha et bilde), reflekterer hans syn på "rampelyset".

Manzetti understreker denne forskningens ikke-kommersielle karakter ved å be oss melde at peptidene som er omtalt her og i bøkene ligger gratis og tilgjengelig for andre forskere på
http://www.google.com/patents/WO2009014450A1?cl=en
Broene mellom et ukjent antall årtuseners utvikling av kinesisk medisin og vår moderne medisin, som delvis er en frukt av den intense industrialiseringen de siste par hundre år, er bygget ved at Are Thoresens sentrale hypotese er etterprøvd av molekylærbiolog Sergio Manzetti. Hypotesen går i korthet ut på at det er en så entydig sammenheng mellom de nydannede peptidene fra tidsrommet like før og kort etter Thoresens behandling av en kreftpasient, at den har overføringsverdi til andre kreftpasienter med samme type kreftceller. Det italienske forsøket hadde nemlig vist at når blod fra en bedøvet kanin (ved akupunktur) ble overført til en våken kanin - så "sovnet" den også(!).
En slik forskningsmetode kan vurderes som uetisk for mennesker og veien gikk derfor til flere av verdens ledende uavhenginge forskningsarenaer, bl.a. Univerity of Nottingham og Charles River Labs, Ann Arbor, Michigan.
Etter betryggende mange serier med in vitro (i glass, her reagensrør)gjennom flere år viser ikke bare metodens effekt på kreftceller, men er samtidig et nybrottsarbeid i det å vise minst to av akupunkturens virkningsområder i kroppen: blodets sammensetning og immunforsvarets egenskaper. Og har en vist hvordan, er det samtidig vist at akupunktur i dette tilfellet - og uten rom for tvil - faktisk har effekt.
Resultatene av denne forskningen peker langt utover kreftbehandlingen, med sannsynlig overføringsverdi til en rekke sykdommer - hvor en ny generasjon syntetisert medisin, til dem som ikke har tilgang på første valget: en dyktig akupunktører - benytter kopiering av naturens forsvar mot sykdommene. Det er vanskelig å se hva som da hindrer avløsningen av kjemisk konstruerte medisiner hvor inkompatibiliteten med kroppsceller gir bivirkninger og de opprinnelige sykdomssymptomenene i mange tilfeller veksles ut med en bivirknings-spiral hvor stadig nye medisiner benyttes til dempning av de forrige medisinenes nye symptombilder.

Manzettis utforskning av Thoresens hypotese er allerede i dag en farbar bro over den avgrunn av divergerende medisinfaglig innsikt og forståelse som skiller vestlig og østlig medisin. Hvis de som fremdeles fradømmer akupunktur effekt på bakgrunn av den vestlige medisinens fysiologiske forutsetninger, våger å se inn i denne vår tids «galileiske kikkert», vil de få flere enn én stor overraskelse. Jf. preste/pave-skapet som nektet å se inn i Galileo Galileis stjernekikkert av frykt for at det de da fikk se ville vise at han hadde rett.

Broen er i bøkene vist og dokumentert som en «tretrinnsrakett» - mot en fullstendig naturvitenskapelig forklaring på at akupunkturbehandling minst kan påvirke de ovenfor nevnte essensielle områder og funksjoner i vår organisme, ved blodets sammensetning og immunforsvaret:
1. Manzetti tok utgangspunkt i to blodprøver, den første tatt av en brystkreftpasient rett før behandling og den andre tatt 1 minutt etter at en en-nåls akupunkturbehandling ble satt. Den første overraskelsen Manzetti fikk var at det i dette svært korte tidsintervallet var etablert en differanse av store dimensjoner. Sett fra en molekylærbiologs synsvinkel er en nydanning av hittil ukjente stoffer på et halvt mg pr. liter blod en enorm mengde på så kort tid.
2. Det er denne differansen «broen» består av. Kortversjonen er at differensen etter flere års lab-forskning har gitt en fullgod naturvitenskapelig innsikt i hvordan akupunktur kan igangsette avanserte fysiologiske endringer. I dette tilfellet ble det identifisert en mengde hittil ukjente peptider – enkle proteiner som det fra tidligere er registrert ca 50 000 av. Et skjønnsmessig utvalg, basert på «kreftrelaterte» kriterier, ble syntetisert og testet mot en type av de mest aggressive brystkreftcellene. Peptidene forårsaket like stor celledød som den sterkeste cellegiften som benyttes mot den type brystkreft.
3. Nye serier forsøk, bl.a. RNA- eller mekanisme-forsøk, viste hvordan peptidene virker. Enkelt forklart: at de skrur av kreft-genet (jf. fagfeltet epigenetikk) og stanser kreftutviklingen.
De midlene forskerne rådde over rakk frem til noen få lovende pre-kliniske forsøk. Omtrent samtidig med at pengene tok slutt ble forfatteren, Finn Thoresen, raskt helbredet - ved 2 x 2 nålestikk (!) - og han fikk gehør for sitt synspunkt:
- "Hvorfor konkurrere på pengenes og den mektige farmasøytiske industriens premisser, når verden er full av kyndige akupunktører og metoden kan utbres nærmest kostnadsfritt på kort tid over store deler av verden? Hvorfor ikke heller konkurrere om utbredelsen av sannferdig, veldokumentert kunnskap om status i kreftomsorgen, og om hvordan 50 års tilnærmet status quo i overlevelse enkelt kan endres til en bratt synkende dødsstatistikk ved hjelp av forebyggende (D-vitamin) og immunforsvarstyrkende strategier."

En tilføyelse til denne artikkelen fra Serio Manzettis viser et av Radiumhospitalets forsøk på å legge lokk på Manzetti/Thoresens forskning (flere er beskrevet i bøken):
"Onkologi avdelingen ved Radiumhospitalet avfeide effekten observert på kreftcellers overlevelse under eksponering av peptidene, som toskisk. Altså, ut fra Radiumhospitalet var det mengden peptider som kvelte cellene og tok livet av dem, ikke peptidenes kreftnedbrytenes egenskaper. RNA-chip assay beskrevet i punkt 3, viste derimot at dette ikke var tilfelle, og at spesifikke kreft-gener ble slått av" (etter peptidenes aktive inngripen - vår kommentar)."

Forskning på metoden er grundig beskrevet i bøkene, og delt i tre forskjellige typer forskning:
• En allmenn og lett forståelig beskrivelse og forskernes egne beskrivelser av forskningsmetodikk i laboratorieforskningen, og
• en klinisk studie over to år på Thoresens pasienter.
Et tredje moment er Finn Thoresens beskrivelse av bøkenes "rødeste tråd" i realiteten er en kvalitativ studie (metodikken forklart i bøkene) Den er fullstendig nøytral og uavhengig av den som beskriver den - ved at det er sykehusenes teknologiske utstyr forklart av radiologer og patologer som har dokumentert funnene av eksepsjonelle resultater. Konklusjonen er fremkommet ved en enkel matematikk-øvelse (bind II). Ved å fremlegge prinsipper og metode for en professor i matematikk ved universitetet i Oslo, Nils Lied Hjort, er det bekreftet at behandlingsresultatene, statistisk vurdert, ikke kan være resultater av såkalte "tilfeldigheter.

Les videre i Er kreften gåte løst?
"Tilbake til Kreft: Forebygging og behandling,
eller Hjem igjen.

Prinsippet for effektivt forebyggende og helbredende kreftbehandling ble oppdaget for tretti år siden i Sandefjord, Norge av veterinæren og klinikeren, Are Thoresen.

Foto: Elisabeth Astrup

"Prinsippet" ble på kort tid realisert ved en metode som vil vise seg like effektiv på mennesker som på dyr. Den er gjennom de tretti årene videreutviklet til å omfatte de aller fleste formene for kreft. Thoresen har samtidig hatt en omfattende reise- og forelesningsaktivitet på universiteter, kongresser, seminarer og kurs, og metoden er nå i bruk i en rekke land i fem verdensleder. Hans bok om veterinærmedisin, som inneholder fagbeskrivelsen, er oversatt til engelsk, tysk, spansk, italiensk og svensk.

Bare i tiden fra januar til juni i 2015 år har Thoresen vært gjesteforeleser på Murdoch University i Fremantle, Australia, etter invitasjon fra professor Bruce Ferguson - for 2. gang på et år. Han har holdt sitt andre av 3 kurs i Tyskland, forelest i USA og Canada og er når dette skrives, 8. juni 2015, på hjemvei fra Israel.
På sitt siste besøk i USA i mars fikk Thoresen beskjed om at han nå er den mest ettertraktede foreleser innenfor sitt spesielle fagområde veterinær akupunktur - hvor han gjennom førti år har utviklet flere nye behandlingsmetoder som er i bruk verden over. Naturlig nok er det suksessen på stadig flere klinikker med behandlingen av kreftsyke dyr og mennesker - og de oppsiktsvekkende resultatene gjennom lengre tid - som nå er hovedtemaet overalt hvor han reiser.
Det bør også nevnes at Thoresen i 2012 ble invitert som hovedforeleser på den årlige kongressen ved Wien veterinæruniversitet. Dette skjedde i forbindelse med at han ble tildelt en medalje for sin innsats for verdens kreftrammede dyr.

En medalje er ingen vitenskapelig bekreftelse, men har i dette tilfellet heller ingen «bakside». Sammen med de andre eksemplene som refereres i «Har kreftens gåte en løsning, II», dannes et entydig bilde av at det endelig er funnet en helbredende metode også for de kreftformene som har størst utbredelse. (Les mer om de overveiende livsforlengende medisinene som tilbys på kreftmarkedet under «Bokutgivelser»).

Fra Østerrikes naboland, Sveits, kommer det jevnlig alvorlige (stor sannsynlighet for dødelig utgang) eller terminale kreftsyke (helt oppgitte av sykehus og med diagnosen "døende") til Sandefjord. Thoresens sveitsiske kollega, Desirée Oster Wanner, har bekreftet de usedvanlig gode resultatene for bokens forfatter. Korrespondansen refereres i bøkene, og et tidligere medlem i vår "redaksjon" (før den offentlige lanseringen av TheMa Forlag), dr.phil. Hans Kolstad, har vært i Sveits bl.a. for å verifisere sitater i bøkene. Han fikk i tillegg vite at akupunktur er inkludert i medisinen og respektert på en helt annen måte enn i Norge - noe som er dokumentert på beste måte ved den utstrakte bruken av akupunktur på sveitsiske sykehus.
Norge kommer imidlertid etter, i et tempo ikke mange er kjent med, og allerede for to år siden viste statistikken at antallet sykehus hvor akupunktører - som oftest leger - som tilbyr forskjellige former for akupunktur, passerte 1 av 4 (25 %).
Fordi mangle leger i Norge fremdeles tror akupunktur ikke har medisinsk effekt utover smertelindring - som enkelte "desorienterte leger" fremdeles hevder skyldes placebo - tar vi med informasjon om den forskningen som er gjennomført på bakgrunn av
• en studie gjennomført på Henry Ford Hospital i Detroit og presentert på Europeen Breast Cancer Conference i Berlin, april 2008, og
• en mindre studie gjennomført på nettopp Sykehuset i Vestfold av Jill Hervik og Odd Mjåland, kirurg ved Sørlandet Hospital, Kristiansand. Se http://www.redjournal.org/article/S0360-3016(08)01216-9/fulltext
og http://www.forskning.no/artikler/2008/september/196151
"Desorienterte leger" i anførsel da vi understreker at dette ikke er ment som en fornærmelse, men som oppfordring til å orientere seg i den raske utviklingen som skjer i Vesten i bruk av akupunktur på initiativ av orienterte leger.

Dette var en generell beskrivelse av Are Thoresens virkefelt og den tilnærming mellom østlig og vestlig medisin som finner sted gjennom akupunktur-medisin. Det er mer å lese om den spesielle laboratorieforskningen som er gjennomført med utgangspunkt i Are Thoresens oppdagelse og påfølgende hypoteser - som vi vurderer å være minst delvis verifiserte ved resultatene av mange serier av forsøk utført av ledende kreftforskningslaboratorier i England og USA.

Se Thoresen/Manzettis forskningsbro
Er kreftens gåte løst?

Istedenfor å gå inn i denne delen av historikken til den stort sett amerikanske legemiddelhistorien, noe som er krevende å kunne etterprøve, vil vi vise til epilogen til bind II som inneholder en veldokumentert beskrivelse fra 2013 om hvilke virkemidler som er benyttet i Norge for å hindre enda en planlagt utprøving av Are Thoresens behandlingsmetode. Forsøket var godkjent uten anmerkninger og likevel anmelder - godkjent av

Denne fjerde gang en planlagt vitenskapelig utprøving "saboteres", skjer overfor Høgskolen i Telemark (HIT) og spesielt deres mastergradstudent Margit Buen. De som stanset dette godkjente (av Forsøksdyrutvalget) mastergrad-prosjektet, ble presentert for Buen å være fra "politisk høyeste hold". Men tross gjentatte oppfordringer og henvisning til offentlighetsloven ble hun nektet mer informasjon om hvem politisk høyeste hold er og hvorfor hennes master-studium ble ødelagt uten kompensasjon.
Til overmål har noen sørget for at Margit Buen nå er politianmeldt for "uetisk forskning" - på tross av Forsøksdyrutvalgets godkjenning!

Det må tilføyes at HIT ikke hadde noen rolle i obstruksjonen av hundeforsøket og mastergradsstudiet. Imidlertid er Helsedepartementet ved Helseminister Bent Høye og medlemmene i Stortingets Helse- og Omsorgskomite gjort kjent med bl.a. dette forholdet. Blant flere erfarne politikere har Høyes partifelle, Svein Flåtten, overlevert dem en ikke-kommersiell 1. utgave av "Har kreftens gåte en løsning".
Et svarbrev fra Helsedepartementet røper så langt ingen vilje til å undersøke denne og flere dokumenterte "uregelmessigheter" fra høyt nivå i forvaltningen av vår kreftomsorg.
Nevnte svarbrev vil bli fulgt opp etter en form for lansering av både bøker og forlag - og nettstedet i hvert fall er noenlunde ferdig utformet.

Et mulig svar på hvorfor Helseministeren m.fl. velger å se en annen vei, kan være at den hjelpesløsheten leder for Spesialisthelsetjenesten, Cathrine Dammen, i departementet uttrykker i svarbrevet - se Svar fra Bent Høye v/Helsedepartementet v/Cathrine Dammen - er indikasjon på en enda sterkere hemming av beslutningsdyktigheten på høyeste nivå - hos ministeren selv. Dette skyldes en uklar mixtur av tradisjon/uskrevne lover og uttrykte regler, og det er først når media utfordrer toppnivået i departement og regjering at unntaket fra nevnte regler oppstår - i de fleste tilfeller ved at politikere og byråkrater sammen må "ned på Jorda" der de som utfører det som "noen" har bestemt. "Noen" er sjelden storting og regjering og i dette tilfellet noe som må klarlegges for at handling, forandring/forvandling av vår kreftomsorg skal kunne skje.
Mer om dette i artikkelen Til Lovgivere og Helsemyndigheter

Fellesnevneren for de forebyggende og helbredende bidrag til verdens kreftomsorg som er beskrevet i bøkene er at de vil redusere eller nærmest fjerne markedet for den mest lukrative delen av verdens kjemiske industrier. Det er krevende for en politiker å opponere mot konsensus i både de faglige og bevilgende myndigheters hundreårlange tradisjon.
På dette århundret har kreftmarkedet vokst eksponentielt. Den overnasjonale kjemiske industrien har fått mer samfunnsnyttige oppgaver å løse, spesielt i de snart 70 år siden den hadde store oppdrag forbundet med å realisere Adolf Hitlers store visjon om en jødefri verden - og 50 år siden det ble slutt på de store ordrene fra Nixon-administrasjonen på Napalm til forbrenning av Vietnams befolkning og kjemikalier til forgiftning av rismarkene deres. Etter dette har 50 års forskning og produksjon for verdens kreftsyke vært vekstnæring nr. 1.
Dette nevnt her for å minne om at kyniske børsspekulanter ikke nødvendigvis endrer sinnelag om markedene flyttet seg fra konsentrasjonsleirene og Vietnams rismarker til den «slagmarken» kreftmarkedet utgjør i dag. En slagmark av døende og døde som gjør det relevant å påvise – her, og underbygge i bøkene - at det er kreftpasientene som er vår samtids "kanonføde".

Det er ikke underlig om lesere blir lettere sjokkskadet over disse tekstlinjene. Det tok eksempelvis fem år etter at Finn Thoresen valgte å vie sin fremtid til opplysningsarbeid om metoden, før han virkelig "trodde på det han så stadig dypere inn i" - og tok oppdagelsene av de mest skremmende aspektene ved verdens kreftomsorg inn over seg.
TheMa Forlag venter seg da heller ikke mange "likes" for påminnelsen. Heller vantro forbauselse, men i beste fall åpen nysgjerrighet på bøkenes innhold - det som er forutsetningen for å kunne offentliggjøre så bastante karakteristikker av vår samtids "Goliat" på dette nettstedet.
Vi lar vesle Davids egne refleksjoner over sin åtteårige læretid avslutte forlagets introduksjon av de to første bøkene om vår kreftomsorgs forbedringspotensial:

"Det er et faktum at de som i dag styrer det aller meste av kreftforskningen og hva som utvelges og tilbys på kreftmarkedet av denne forskningens resultater, vil komme til å tape alt de har investert/aksjeverdiene, hvis nasjonene tar tilbake styringen med kreftomsorgen fra de overnasjonale selskapene. Storinvestorene vil også gå glipp av formuene de fortløpende tjener på de vestlige lands helsebudsjetter og kreftpasientenes bekostning - når det etter hvert blir allment kjent at det for kreftsykdommene er gjort like revolusjonerende oppdagelser som da Sir Alexander Fleming i 1928 oppdaget penicillinets betydning for bekjempelse av infeksjonssykdommene.
Den store forskjellen på disse medisinske "erobringene" er at Sir Flemings oppdagelse ga industrien en enorm produksjon av antibiotika, mens D-vitaminet etter mange års forsøk sannsynligvis nå har vist industrien at det ikke kan "pakkes inn" som kostbar patentert kreftmedisin og tas bort som tilsetning i mat. Mens patentering har vært forsøkt har industrien lyktes med en imponerende neddyssing av de store, uavhengige D-vitamin studiene som viser at riktig - dvs. betydelig økt dosering i forhold til dagens anbefalinger - kan ha nesten samme effekt på kreft som C-vitamin har som forebygging og medisin mot skjørbuk. Verken C- eller D-vitamin er patenterbart men er naturens egne og behagelige virkemidler for å holde oss sunne og friske.
Les mer om D-vitaminets betydning i artikkelen Til Lovgivere og Helsemyndigheter

Are Thoresens oppdagelse av hvordan vårt nedbrutte immunforsvar mot kreft mest effektivt kan restaureres, trenger heller ingen hjelp fra farmasøytisk industri. Våre molekylærbiologiske hjelpere, peptidene, gjenopptar allerede under behandlingen den trigger-effekten som fører til "avvæpningen" av kreftcellene. Dette er vist i gjentatte forsøk i Englands og USA's mest anerkjente uavhengige kreft-laboratorier. Se Thoresen/Manzettis forskningsbro. Peptidene innleder en prosess som fjerner mutasjonene som fører til formløs, formålsløs cellevekst. Prosessen kan enkelt initieres utenfor sykehus, på en eller et lite antall halvtimes behandlinger, tilnærmet kostnadsfritt og uten rom for profitt på noens bekostning.
De største "bivirkningene" av innføring av denne behandlingsmåten er at våre helsemyndigheter på enklest mulige måte vil gjenerobre styringen med vår kreftomsorg, samtidig som en slik utvikling suksessivt vil redusere kreft-andelen av helsebudsjettet ned mot nesten ingenting!
De vanligste bivirkningen på individnivå er at gjenerobringen av vårt kreftforsvar også styrker andre deler av organismen, slik at tilfriskningen fjerner ubehag og smerter til deres motpoler: glede og velvære.

Jeg ser at dette kan ligne på "kvaksalverpåstander" som ikke holder løftene sine, og jeg understreker det redaksjonelle ansvaret jeg tar for at bøkenes budskap ikke er for godt til å være sant - men at det faktisk er sant - og jeg oppfordrer en naturlig skeptisk forskningsverden til å våge og se inn i denne "Galileis kikkert" ved grundig, vitenskapelig overvåket etterprøving på Are Thoresens hjemmebane - i Norge.

Hvis kreftindustrien lykkes med fortsatt å opprettholde status quo over lengre tid, er vi nær en situasjon hvor halvparten av befolkningen vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Statistikkene for antall kreftdiagnoser og dødsfall med kreft som dødsårsak viser at halvparten av disse igjen dør av kreft.
Å vokse opp i kreft-Norge er som russisk rulett med fire kuler istedenfor seks.
At det helt opp til Helse- og Statsminister nivå opereres med andre, og mer optimistiske tall, skyldes at noen er tjent med å skjule sannheten og i over femti år har lykkes med å desinformere og gjemme bort de korrekte statistikkene over kreftsykdommenes dødelighet. Dessverre er det ikke bare vulgærkapitalister som sitter på toppen av denne "næringskjeden". Det finnes også "vulgærmedisinere", og selskapene må ha mange til å arbeide for seg - på alle nivåer, også innenfor de offentlige helsevesener. Dette er ikke noe jeg vet mye om, men jeg tror det ville vært opplysende med innsyn i så spesielt lukkede institusjoner som eksempelvis forskningsavdelingen på Radiumhospitalet.
Det jeg vet er de store linjene - og tallene. Ifølge Aftenpostens spesialbilag om kreftmedisinforskning i april 2010 må hospitalet ha en imponerende prisliste når de utprøver nye potensielle medisiner for industrien. Dengang kostet utviklingen av hver ny kreftmedisin ca 10 milliarder kroner, og den største enkeltposten er den avsluttende utprøving på et høyt antall pasienter. Det gikk langsomt opp for meg at han som leder utprøving av nye medisiner, Steinar Aamdal, kan ha hatt andre motiver enn rent medisinfaglige for å avvise samarbeid om det sannsynligvis mest helbredende preparat han noen gang har sett labrapporter på i et tilsvarende stadium av utprøving. Dette, fordi kroppen selv produserer det helbredende preparatet under behandlingen - det som utløser dannelsen av en serie hittil ukjente peptider (finnes ikke blant de ca. 50 000 som er kjent fra tidligere) og som er dokumentert å drepe kreftceller like effektivt som de mest giftige cellegiftene - noe Radiumhospitalets mest kvalifiserte mikrobiologer ifølge Aamdal også hadde kunnet konstatere gjennom laboratorierapportene som var beskrevet og vedlagt av Are Thoresens forskningsmedarbeider, molekylærbiolog Sergio Manzetti.
Dette har jeg en skriftlig bekreftelse på.

Forskjellene på de giftene industrien produserer og de peptidene (triggerne) kroppen selv produserer er at sistnevnte ikke er giftig og igangsetter en varig prosess i våre organismer – mens cellegiftenes påvirkning avtar og opphører når giften drives ut av kroppen.
Avvisningen fra Steinar Aamdal var komplett ubegripelig for meg dengang, 17 desember 2009, men er det ikke i dag.
I artikkelen Til Lovgivere og Helsemyndigheter står det mer om mine møter med Aamdal og flere avdelingsledere på Radiumhospitalet - erfaringer som underbygger min "stat i staten" følelse av denne helsemastodonten.

Kjøp bøker
Bokutgivelser
Kreft: Forebygging og behandlingHjem
Thoresen/Manzettis forskningsbro

Som forskjellen på de to bøkene er denne tekst II om bokutgivelsene rettet mot mer problematiske sider ved kreftkomplekset. Den siste setningen i innledningen til forrige tekst - "... eller er levende engasjert i at kreftsyke skal få tilgang til helbredende kreftbehandling" kan leses som at flesteparten av kreftpasienter i dag ikke får helbredende behandling".
Fortsettelsen, fakta er at de fleste kreftsyke i hovedsak får livsforlengende behandling. Selv om de som følger med i det som beskrives i media stadig oftere vil støte på fagpersoner som forsiktig antyder det samme, er dette fremdeles lite kjent og enda dårligere belyst.
Imidlertid er dette uttrykt i klartekst i en kronikk i Aftenposten 28. januar 2015. En av forfatterne, kreftforsker Per-Henrik Zahl hadde i måneden før fått oversendt elektronisk 1. utgaven av boken som inneholder så uimotsigelig dokumentasjon av dette faktum at det ikke lenger er "farlig" å uttrykke:
"De siste 50 årene er forekomsten av kreft fordoblet, mens andelen som dør av kreft er uforandret."
Se http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Overdiagnostikk-gjor-oss-sykere-7879447.html Budskapet er også fremført i et innslag med Zahl i Verdibørsen, NRK P2, 21.02 og i "Ekko" 22.02.2015 http://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKTR04000815/21-02-2015
Zahl har lenge markert seg ved publikasjoner vært representant for et generasjonsskifte innenfor norsk kreftforskning - noe som TheMa Forlag er opptatt av skal bli utbredt allmennkunnskap, slik at det så snart som mulig kan komme kreftpasientene til gode.

Det finnes enkelte unntak - at det er utviklet helbredende medisiner og strategier. Pussig nok er det bare funnet signifikant forbedring i dødsraten er for de minst utbredte kreftformene. Faktisk også for de fleste av dem. Et underlig fenomen sett på bakgrunn av at alle de store, lunge -, bryst- og mage/tarm-kreft samlet sett er akkurat like livsfarlige i dag som 28 år før den største undersøkelsen i Europa ble påbegynt i Tyskland i 1978. Det var et tilfeldig funn av denne undersøkelsen, publisert av Der Spiegel i 2006, som egget forfatterens nysgjerrighet, og i Bind II er dette grundig behandlet. Der beskrives også en bevisst manipuleringen med statistikk fra leverandører av kunnskap om kreft både til befolkningen og politikerne.
Fenomenet med "helbredende strategier bare for de små" kan det reflekteres mye omkring, men er av de få ikke dokumenterbare fenomenene som forsøkes forklart - og gitt noen foreløpige konklusjoner det tar tid å "venne seg til" eller akseptere.

Det positive å formidle er den helbredende behandlingen for alle kreftformer som står å venter utenfor sykehusene, og som Finn Thoresen har fått gleden - og "et nytt liv" - av å prøve. Utskifting av helsenedbrytende, livsforlengende strategier med livsstyrkende behandling som re-setter pasientenes eget nedbrutte immunforsvar mot kreft, er derfor det store målet og hele vitset med å skrive og utgi disse to bøkene.

Det personlig negative, som bind II tar opp i sin fulle bredde, er hvordan forfatteren selv fikk erfare hva det kan innebære av problematikk at behandlingen både er enerådende og ensrettet - etter at han takket nei til sykehusbehandling.
Denne, for familien, dramatiske beslutningen tok han før den planlagte operasjonen - fordi ovennevnte behandling hadde vist slik overbevisende effekt og gitt ham livsmot, tro og håp tilbake.
Beslutningen skulle koste ham dyrt. Og dyrere ble det etter å ha fortalt feil person om den riktige beslutningen: Å skrive disse to bøkene!

Det er også en annen målsetting enn å utbre kunnskap om Are Thoresens behandlingsmetode - egentlig ikke mindre viktig, men allerede relativt godt presentert i medier. Til forskjell fra den anonyme Are Thoresen handler dette om opplysningsarbeidet noen år tilbake som ble gitt offentligheten av Norges kanskje mest internasjonalt anerkjente kreftforsker de siste decennier, Johan Moan.
Moan er professor i fysikk på Universitetet i Oslo og leder for avdelingen for strålingsbiologi ved Radiumhospitalet, og budskapet handler, vi hadde nær skrevet "selvfølgelig", om D-vitamin. Men dette er ikke like selvfølgelig for lesere som ikke fulgte godt med i tiden etter den første store oppdagelsen:

I 2007 ble den første store studien på sammenhengen mellom Kreft og D - vitamin gjennomført - ved Creighton University i Canada og basert på 1179 friske, kvinner i Nebraska, USA. En studie som viste en reell bedring i forekomsten av brystkreft
på 77 % !
Her oppfordrer vi til å søke på Creighton University og vitamin D for en bekreftelse, da enkelte linker inneholder tegn som ikke lar seg reprodusere i nettstedets redigeringsprogram.
Thema Forlag mener det er minst like utrolig at denne oppdagelsen, som er forsket videre på i stor stil av et høyt kvalifisert, internasjonalt, og uavhengig forskningsmiljø (uavhengig av kapital fra kreftindustrien) ikke har ført til noen som helst endring i kreftomsorgens valg av virkemidler i kampen mot kreft i Norge.

Når denne teksten legges ut, juni 2015, er Are Thoresen for tredje gang i "tjeneste for verdens kreftsyke" i et land med spesielt høy kvalitet på sin naturvitenskapelige forskning generelt og medisinsk forskning spesielt. Der har hans resultater med behandling av frivillige terminale (erklært døende) pasienter for halvannet år siden ført til at de som står bak denne første utprøvingen har som målsetting at behandlingen også blir tilbudt pasienter i tidligere stadier av sykdommen.

At Are Thoresen anonymiserer dette prosjektet skyldes den massive motstanden som "noen" organiserer i Norge og sannsynligvis Tyskland, land hvor samtlige "nesten" igangsatte forsøk på hunder (Norge) og brystkreftrammede som er allergiske mot cellegift (Tyskland) er stanset av anonyme uten oppgitt årsak. Den siste av disse "sabotasjene" - Finn Thoresens begrep for det som skjer etter å ha fulgt den siste på nært hold - gjelder et godkjent hundeforsøk som skulle være hovedelement i Margit Buens mastergradsoppgave i 2013. Det handler om anonym sabotasje, benevnt av noen å være fra "politisk høyeste hold", og fulgt fra dag til dag i epilogen i bind II.
At "noen", i det skjulte, med nærmest alle midler - nærmere redegjort for i bind II - hindrer forskning på Are Thoresens behandlingsmetode, tolker Finn Thoresen som det sikreste tegn en kan få på at metoden er en meget solid utfordrer til dagens kostbare, livsforlengende behandling.

Les Enda mer om bokutgivelsene
Bokutgivelser
Kjøp bøker
Hjem

Does The Cancer Riddle Have A Solution, subtitled "An Introduction to healing cancer treatment". The book provides answers to vital questions, answers that concern the vast majority of us - whether we have the disease within the family and circle of friends, under the skin or are engaged with patients having access to curative cancer treatment.

The author's starting point is that he himself got a serious cancer diagnosis in the spring of 2007, which he quickly realized was within a category in which patients at this stage had a statistically survival percentage that can be counted on one hand. The day after the diagnosis he received the first of two simple and inexpensive (NOK kr. 500/$ 60 per. Pcs.) treatments in a clinic - where he already knew it had happened several miraculous recoveries of cancer patients the Radium Hospital - the central Norwegian cancer hospital - had given up on.
He just made the second treatment before MR and CT images, biopsies and then chemotherapy, radiation, and finally surgery was on the program. When two series of images a few weeks apart showed no growth in the tumor and biopsies showed that the cancer cells were "disarmed" - they were no longer able to infiltrate other tissues and organs - he put the other treatments on hold and began to write down in diary form what followed this dramatic spring.

The almost tangerine large tumor was admittedly not gone, but significantly and indisputable smaller, because the “pencils” in the toilet bowl had become "cigars" again. The disease was first discovered at a late stage because in the colon tumors can become exceptionally large without involving other tissues and nerves, and thus also a high probability of metastasis before they are discovered.
The next extraordinary experience was that the likely metastasis as assumed by the clinician: That the metastases is the first to disappear. Traces were found only in enlarged lymph nodes, but both biopsies and the ultrasound specialist at the Norwegian Radium Hospital proved no longer pathological (contained cancer cells).
The apparently slow-growing tumor had partly become connective tissue and would eventually have to be removed completely by surgery. Finn Thoresen took until further notice - until samples would detect cancer cells - the chance not to do this.
There were still many thrilling hospital visits and discussions with the oncologist, relating to the results of the controls of biopsies, MRI- CT- PET CT- and ultrasound images in the two years that the first book covers.

Six months after the diagnosis and still free of dangerous cancer cells, Thoresen began to wonder why this simple, affordable and hassle-free treatment not long since was offered to Norwegian cancer patients - 25 years after its discovery (!) - and he decided that "the world" had to learn more about this.
To be a "shod shoemaker" he entered a several years long independent study where he interspersed Scientific Literature into the documentary text that he the first weeks after the diagnosis had seen as his diary to the next of kin. His early debut as a writer, at Gyldendal Norwegian Publishing in 1977, supplemented with different literary activities later in life, made his ambition realistic: To impart experience and in depth expertise on treatment and research in a both readable and relevant academic book.
The book's main message is the possibilities that established research and knowledge can give our health care system. The Scientific Literature is also intertwined with the diary in a way that makes it a story interspersed with a number of unknowns, little known and surprising insights into a field where patients and the general population is either given inadequate or directly wrong information on important aspects of the cancer complex.
The ambition has consistently been to tell "the whole truth" no matter how controversial this may be, and how problematic it can be to try and eliminate illusions, dogmas and disinformation media have conveyed without a particular thorough evaluation. The book will thus reveal a brutal reality behind the impression that has formed through information partially given media by back-row players that is not a part of the health care system - that belongs to the world of finance.
Why Are Thoresen´s discovery (he is not related to the author), today nearly 30 years later, is not adopted by our health care system – will be explained here.

Now we discussed the second most exciting aspect of the new method: The most exciting thing is of course if research has been able to substantiate and explain what gives the method its healing effect. It is not enough to show that the effect is demonstrated at clinics in many countries and all five continents (!).
Are Thoresen therefore decided to accept an offer of cooperation from molecular biologist Sergio Manzetti in 2001. During eight years, where the first five was spent to identify the difference that arose in the patient's blood the minute it took from drawing the first blood test before an acupuncture needle was inserted (Are Thoresen masters the demanding one-needle therapy) to the next blood test.
When the difference was first identified and patented - which in itself is a milestone: A documentation of the method’s correctness - Manzetti achieved to "translate" the medical methodology from the other side of the world (China) in a form our western world's scientists need to accept new medical therapies.
Manzetti has not only shown the west that the method is effective - in the laboratory, in competition with the most effective chemotherapeutic drugs - but also how the method works through "RNA" trails, also termed mechanism trials. Such trials are the last to be done before testing on humans and animals, and showed in this case how changes in blood composition within minutes of a newly developed acupuncture method gives the patient his ravaged defenses against cancer a "boost" and an upsurge against former heights.
*In clinics it shows that the bulk of those who try the method, animals or humans, becomes healthy.. *

Read More about book-publication covering topics of a third upcoming book release.
Cancer: Prevention and Treatment Buy Books Home

TheMa er en forkortelse for fornavnene til Thea Marie Astrup, 27.12.1988 - 31.01.2015. Bildet er tatt få dager før hun døde. Hun ble drept av en seretoninhemmer, et antidepressiva som i dette tilfellet er gitt henne av gynekolog mot en smertelidelse. Sarotex, som er erkjent livsfarlig av Legemiddelverket, som derfor i Legemiddelkatalogen har sterke advarsler og anbefaler (?!) tett oppfølging, spesielt for unge mennesker. Et spørsmål- og utrops-tegn bak "advarsler" og "anbefaler" fordi vi tar for gitt at Legemiddelverket m.fl. har en sikker statistisk indikasjon på hvor mange unge som har lidd en brå død av de farligste antidepressiva på markedet. Deres høye faglige kompetanse er også en garantist for at de vet hva som umiddelbart ville stanse denne strømmen av enorme tragedier for dem som rammes:
At resepter kun utskrives på sykehus hvor helsepersonell er utdannet i håndtering av denne type medisiner, og at farlighetsgraden tilsier at medisinen kun gis pasienter som etter grundig utredning, på spesialistnivå, blir bedømt å ha helsegevinst av denne type medisinering.

Hovedinnholdet i denne artikkelen er levert av en bruker av Sarotex og tidligere pasient på Smerteklinikken på SIV (Sykehuset i Vestfold), i dag pasient på Oslo Universitetssykehus. Han har en lite kjent men utbredt form for kronisk smertelidelse, nevropatiske smerter, som ikke lindres av noen "vanlige" smertestillende - i spekteret fra paracetamol til morfin. I en slik, nærmest håpløs situasjon, kan denne medisinen for noen være eneste lindring, og når pasienten er over "middagshøyden" i livet har Sarotex ikke samme farlighetsgrad, selv om den også har andre betydelige bivirkninger - såpass alvorlige at bare de i en nærmest desperat helsesituasjon kan komme til å måtte ta dem med "på kjøpet".

Forlaget har for øvrig begrenset kompetanse på seretoninhemmere for depressive lidelser, men vil annet sted invitere lesere med erfaringer, egne eller pårørendes, til å bidra til å utvide vår og våre leseres kompetanse - erfart fra brukersiden av reseptblokken.

TheMa Forlags første hovedtemaer er

• Det store forbedringspotensialet innenfor vår kreftomsorg.
• Begrensning i legers rett til utskrivning av psykofarmaka til pasientgrupper de ikke har dokumentert varig effekt på, og spesielt de medikamentene som har medført en rekke selvmord - av suicidale som burde vært unngått, eller av eksempelvis smertepasienter uten depresjon eller andre psykiske lidelser. Dette kan enkelt unngås ved utskrivning på sykehus, eller av spesialister med en tilsvarende tett oppfølging og i samråd med sykehus eller pårørende. Jf. Legemiddelverkets viktigste verktøy: Legemiddelkatalogens retningslinjer (felleskatalogen.no - søkeord for eksempel "Sarotex" og les om "Forsiktighetsregler" og Bivirkninger") - livsviktig informasjon som imidlertid er lite verdt når den i så mange tilfeller ikke blir fulgt.

Etter en rekke uaktsomme drap på spesielt utsatte grupper: unge mennesker generelt og suicidale og alvorlig depressive spesielt, burde de ansvarlige ta konsekvensene av at alt for mange allmennleger og andre grupper leger ikke oppfyller de krav som må stilles til dem som ordinerer denne typen livsfarlige medisiner.
"Uaktsomt drap" er et sterkt begrep og tilnærmet ukjent innenfor helsevesenet. Andre grupper yrkesutøvere, eksempelvis sjåfører, som forårsaker andres død på veien på grunn av åpenbare faglige feilbedømmelser, møter som regel slik påtale fra myndighetene.

Det andre hovedtemaet blir grundig behandlet i tekster under
Kreft: Forebygging og behandling
Se også Bokutgivelser
Tilbake til TheMa Forlag
og Hjem